Andreas Høivold

Andreas Høivold fra EPT San Remo – Dag 1

Monday 20 Apr 2009


Slett spilt!

San Remo, 20. april 2009

Det har gått litt tid siden jeg var ferdig med å spille. For å være helt ærlig så har jeg vært i tvil om jeg burde skrive denne bloggen...

EPT her i San Remo var i utgangspunktet ikke en del av kontrakten min. Men grunnet akseptable resultater i det siste så fikk jeg grønt lys i siste liten.

Ikke noe problem, tenkte jeg. Jeg bestilte som normalt hotell og reise og hadde tenkt å kjøpe billett til turneringen her nede. Allerede på flyplassen hørte jeg rykter om at det var utsolgt. Ikke bra! Men andre sa at de hadde noen billetter igjen, så jeg fant ut at jeg skulle sporenstreks til kasinoet. Sporenstreks ble det dog ikke. Det tok en halv time før jeg fikk bagasjen. Mens jeg ventet traff jeg Annette Obrestad som også skulle leke litt i San Remo. Hun hadde akkurat vært i Thailand og klagde litt over at det var for varmt! Akkurat som om det går an? Jeg var selvsagt ikke misunnelig i det hele tatt!

Jeg kom frem til San Remo og kastet fra meg bagen på hotellet. Det bar rett til kasinoet. Det var det litt kø for å komme inn, dog ikke så galt tenkte jeg. Men det var selvsagt bare køen for å komme inn. Jeg måtte opp en etasje for å kjøpe billett.

Når jeg kom opp dit så jeg noe av det styggeste jeg har sett! Et monster med 6-700 bein som bablet på alle mulige rare språk! Grusomt! Taktikken med å bite meg fast i halen virket ikke helt som den skulle. Etter å ha hengt fast et par timer så var det noen lenger fremme som skrek at det ikke var flere billetter. Shit! Var jeg kommet helt til San Remo for ikke å spille?

Jeg vurderte mange muligheter. Kjøpe ut billetter av andre til overpris eller til vanlig pris mot å gi bort prosenter var de mest aktuelle. Men det var vanskelig!

Jeg hadde ikke spist siden frokost og fant ut at jeg måtte ha meg noe mat før jeg gikk videre med saken. Tilfeldigvis møtte jeg et par kjente norske. Radarparet Ørjan og Tellef skulle spise og jeg hang meg på. På hotellet der bordet var bestilt så møtte jeg Kirsty, som tidligere hadde jobbet for Ladbrokes, og som nå jobbet for EPT. Hun kunne kanskje hjelpe?

Kirsty var veldig hjelpsom. Hun ringte til turneringslederen, Thomas Kramer og hun snakket med de på kasinoet. Ingen kunne hjelpe. Så ringte hun Luca Pagano. Han sa at det var helt håpløst og at det var 100 prosent utsolgt. Hun prøvde et par telefoner til uten at det var noe håp. Hun sa at hun skulle jobbe på kasinoet fra klokken 10 dagen etter, og at det kunne være at det åpnet seg en mulighet. Det ble til at jeg ga henne 5500 euro (5300 i buy-in + litt bonus hvis det skulle ordne seg). Her var det bare å krysse fingrene!

Dagen etter våknet jeg til flott vær. Jeg tenkte at jeg til nød skulle kunne overleve et par dager i San Remo selv uten å spille. Jeg gikk ned på stranden og hadde meg litt frokost. Jeg hadde satt meg i solen for å kikke på noen av øglene som kom frem i varmen da telefonen ringte. Kirsty hadde skaffet billett! Jippi!

Turneringen startet klokken 14:00. Jeg var veldig klar for et nytt bra resultat, og bordet jeg startet på var ikke veldig skremmende. Merkelig nok startet jeg på bord med Stefan Mattsson igjen. Vi startet på bord sammen i København også og snakket sammen litt utenfor før vi startet spillet. Utenom han var det kun en annen jeg kjente til. En belgier med tyrkisk opprinnelse som jeg hadde spilt med, og slått ut, i Dortmund. Han spilte ganske bra der, men var ganske stram. Han hadde sete direkte etter meg.

Jeg plukket ut tre stykker som jeg etter to runder spill regnet som de svakeste spillerne. Etter hvert skulle det faktisk være akkurat disse tre som røyk først på bordet. Mulig at tilfeldigheter avgjør mye i poker, men jeg tror ikke det var tilfeldig at det var disse tre som røyk ut først.

For egen del tok jeg det veldig rolig i starten. Jeg spilte ikke én eneste stor pott. Jeg spilte også ganske stramt, som jeg nesten alltid gjør i starten, så jeg fikk ganske mye respekt. Til første pause etter to timer gikk jeg med 14.050 i chips. Det var jeg egentlig veldig fornøyd med.

Til neste pause skjedde det praktisk talt ingenting. Det var ingen situasjoner som var gøye og kortene var helt middels. Jeg hadde økt med vanvittige 250 chips på de to timene som gikk frem til middagspausen. 14.300 var fasiten.

Etter middagspausen skulle det skje mer. Men dessverre ikke i min favør.

Blindene var 150/300 og det var 3 som hadde synt storeblind før meg. Jeg hadde A-J i hjerter og ville ta ned potten som den var. Jeg høynet til 1475. Han bak meg synte og en til var med. Floppen kom A-7-7. Jeg bød 2600 og fikk syn av han bak meg. Jeg visste umiddelbart at han hadde A-Q. Jeg var i alle fall 99 prosent sikker. Det fantes riktignok en ørliten sjanse for at han hadde 7-7 på hånden, men ingen andre hender var i hans range når han synte min høyning der. I alle fall ikke slik som jeg hadde lest han tidligere. Jeg vurderte om jeg skulle spille hånden min som A-K, men feiget ut litt. På turn 10 så checket jeg. Han checket bak og det samme skjedde på en lav river uten betydning. "Ace-queen is good" sa jeg. Og det var selvsagt hva han hadde. Litt rart at han ikke byr turn og enda rarere at han ikke byr river. Men han var jo som nevnt ganske stram. Jeg var ganske fornøyd med å ha tapt minimum i potten.

Jeg økte aktivitetsnivået noe etter denne potten. Jeg vant en del små potter og spilte på drøye 13k når jeg i sen posisjon fikk Q-J i spar. Denne hånden ser mye bedre ut enn den er, men en klar åpningshånd var det. Jeg gikk til 750. Belgieren etter meg hadde rehøynet meg to hender før på dette nivået. Det burde jeg ikke brydd meg for mye om når han igjen gikk til 2200. Jeg burde helt klart bare ha kastet, men jeg valgte nå å syne. Floppen kom 10-9-2 med to ruter og en spar. På mange måter en litt for god flopp. Jeg checket og han bød 3100. Her vurderte jeg å gå på, men det ville luktet veldig av drag og nå hadde jeg satt han på overpar. Jeg valgte derfor å syne og late som jeg hadde to ruter. Turn var en lav ruter. Her hadde jeg flere valg. Jeg valgte nok det dårligste. Jeg gikk all-in i front for å sette press på han. Han dekket meg så vidt det var, så han risikerte i praksis hele turneringen på et syn her. Han var den eneste spilleren på bordet jeg ville gjort dette mot. Jeg var ganske sikker på at han ville kaste hvis han ikke hadde ruter på hånden. Han sjekket kortene en gang til og gikk i boks. Han brukte 6-7 minutter før han endte opp med å syne. "Good call" ble meldt fra undertegnede. Han viste opp Q-Q med ruter. Uten ruteren ville han nesten helt sikkert ha kastet. Ingen hjelp kom og eventyret i San Remo ble veldig kort! Snipp - snapp - snute og Andreas var ute!

Andreas