Andreas Høivold

Andreas Høivold i EPT London

Thursday 2 Oct 2008

Klikk her for å se Andreas Høivolds tidligere blogger.

I dag startet jeg å spille EPT i London. Jeg var superklar og hadde godfølelsen før start. Det skulle vise seg å være en misoppfattet følelse…

Jeg startet på et veldig greit bord. Eneste jeg kjente til fra før var Sverre Krogh Sundbø. Blant de andre var det svært variabel standard. Jeg kunne faktisk ikke bedt om bedre bord! Så her skulle jeg ta hjem chips!

På første blindenivå (50/100) kom følgende potter opp:

Det startet med mye gøye kort. Faktisk hadde jeg på en drøy time hele 4 ganger med AK. En gang suited sågar. Første gang møtte jeg AA, men kom meg greit av uten treff i flopp. Faktisk så rehøynet jeg ikke en gang da det var høyning fra svært tidlig posisjon og jeg satt like etter. Dessuten, og kanskje den viktigste grunnen, det var veldig tidlig i turneringen. Da har AK svært lav verdi i forhold til senere.

Neste AK var et hyggeligere bekjentskap. Det var to som limpet inn før meg. Jeg høynet til 225 og fikk syn av han ene som limpet, en fyr på rundt 50 som ikke var særlig god. Floppen kom A-J-4. Godflopp! Han andre bød ut i front – hele 600 chips! Normalt byr folk ut ca 60-70 % av det som er i potten. En overbet kan bety at han har truffet bra og vil ha betalt. Men da spilleren var svært rar i budene også tidligere så kunne jeg ikke si med sikkerhet om han hadde en hensikt med budet. Men uansett, ganske skummelt! Jeg ville ikke ha en alt for stor pott uten å vite hvor jeg var og synte bare. Turn var en ganske ubetydelig sjuer. Han byr ut 1200. Jeg syner. På river kommer enda et ess. Han checker i front. Jeg er nå 99 % sikker på at jeg er best og byr 2200. Han syner og viser opp AQ. Fin pott til meg!

De to neste gangene jeg får AK så oppstår veldig like situasjoner. Den ene var på blindenivå 1 og den andre på nivå 2 (50/100). Jeg høyner opp og får syn i begge pottene. Floppen kommer henholdsvis A høy og K høy, begge gangene med to spar. Begge gangene blir budet mitt synt på flopp. Begge gangene er det farlige bord, så jeg roer ned på turn og bare checker bak. Og begge gangene kommer en spar på river. Begge gangene var det mot AJ i spar, og jeg hadde ikke hatt mulighet til å få dem av på turn, så det var chips spart. I første potten floppet det KQ i spar pluss en nier, og i andre A-10-7 med to spar, så de andre hadde monsterflopper. Noen vil nok hevde at det ville vært riktig å by på turn i begge situasjonene. Jeg synes ikke det da pottene fort blir alt for store, og det er ikke ønskelig hvis man ikke er sikker på at man er best.

Ikke så lenge etter så var jeg med i en pott med 8-5 i kløver. Det var limp fra tidlig posisjon, og tre til som limpet før meg. Da er det ok å være med på ganske mange hender. Floppen kom J-8-4 med en kløver. Ikke mye å rope hurra for, men det kunne jo være jeg var best. Han tidligere limperen bød ut 300 og fikk et syn. Jeg tenkte at her kunne jeg ta hjem potten, og gikk til 1200. Han som bød først synte. Turn et ess. Litt skummelt. Han andre checket og jeg bød 2200. Han andre tenkte en stund før han viste KK og kastet. Puh! Det skumle esset var redningen!

Helt på slutten av nivå to mistet Sverre mye chips. Først tapte han over halvparten med KK mot 9-7. På floppen J-10-8 med to ruter så ble det full action. Etterpå røyk han i en blindekrig med topp to par mot tress. Ikke lett å komme unna dem.

Til første pause, etter nivå 2, gikk jeg med 12 650 i chips. Helt ok med tanke på spill og sjanser.

Etter pausen så skjedde det litt lite. Sverre røyk ut ganske fort, og han var nummer 4 som røyk på bordet. Veldig stort svinn så tidlig i turneringen! Jeg spilte stort sett veldig små potter. Jeg fikk en del gode kort, men overhodet ingen action.

Til neste pause, etter nivå 4, gikk jeg med 11 825 chips. Litt skuffende etter den gode starten, men helt greit.

Det skulle skje en del etter denne pausen. Blindene var 150/300 på nivå 5. De to første pottene jeg spilte var faktisk fra UTG. Jeg hadde JJ og 10-10, men måtte begge ganger kaste når noen høynet over meg og jeg ikke snakket sist. Begge gangene var det riktig kast, da det i første potten ble vist AK og QQ og i andre potten ble vist AA.

Men så skulle det skje! En fyr på bordet var veldig aktiv og hadde mye chips. Han er ganske kjent. Navnet er Jean-Robert Bellande, og han har spilt mye turneringer i USA. Han høynet opp til 800 i min storeblind. Jeg hadde K-J i spar og synte. Floppen kom J-9-7 med to hjerter. Jeg checket og Bellande bød ut 1400. Her burde jeg nok ha høynet, men da floppen var litt skummel, og en høyning fra meg ville satt nesten halvparten av chipsene mine i spill, bare synte jeg. Turn ruter 6. Jeg checket og han checket bak meg. Da var jeg sikker på at jeg var best. På river kom enda en ruter. Jeg valgte å checke igjen. Her er det ikke mye vits i å by ut. Jeg får stort sett bare syn fra bedre hender, og dessuten må jeg legge på en høyning. Har han ingenting og prøver å bløffe så kan jeg syne å vinne potten. I motsatt fall: Har han ingenting og jeg byr så kaster han, og jeg vinner null og niks.

Bellande tenkte litt før han bød ut 3500. Jeg skulle jo syne, og gjorde det. Han viste opp K-5 i ruter. Stygt! Runner-runner flush i trynet sto det ingenting i planene mine for EPT London om!

Bellande sa etter potten at han følte seg som en kriminell som var i særklasse skyldig. Jeg forsto sammenlikningen.

Etter denne potten spiller jeg på rett i overkant av 5000 chips. Ikke bra!

Det går ikke mer enn en runde før det er høyning fra midtposisjon til 1000, fortsatt på blinder 150/300. Jeg ser ned på enda en AK offsuit. Jeg velger å pushe med mine siste 4800. Han som høynet opprinnelig var ganske løs, og synte raskt med AQ offsuit. Floppen kom 10-5-3. Ikke så galt. K på turn er heller ikke galt. En J på river er veldig galt!

Jeg tok motspilleren i hånden og ønsket han lykke til. Det samme ønsket jeg de andre rundt bordet, blant dem ganske nyankomne Antonio Esfandiari.

De andre på bordet uttrykte klart sine følelser når jeg gikk. ”Two times runner-runner is awful” sa et par av dem. Jeg kunne ikke annet enn å trekke på skuldrene. ”That’s poker, I guess”.