Andreas Høivold

Andreas Høivold rapporterer fra NM

Friday 3 Apr 2009
Det har vært noen hektiske dager for meg siden jeg røyk ut i London fra GUKPT-en der. Rett etter at jeg røyk så gjorde jeg noe jeg sjelden gjør, jeg spilte cash game. Faktisk så spilte jeg i det ene cashgamet på Victoria Casino i tre dager. Spillerne jeg spilte mot inkluderte flere kjente norske, som blant annet Stephan Kjærstad, Henning Granstad og Tore Lagerborg. På det meste var vi faktisk 5 norske spillere på bordet, og det blir jo i meste laget. NM var jo ikke før neste uke! Men de fleste jeg spilte mot var selvsagt ikke norske. Det var et ganske tøft lag og motspillerne inkluderte Suninder Sunar, Neil Channing, Ben Roberts, Roland de Wolfe og sist, og minst, Freddy Deeb. Ikke overraskende så spilte sistnevnte ganske spenstig i en del potter. Det ble litt pluss for meg også, men selvsagt ingen potter på over 1000 pund! Kanongøy var det i alle fall!

På mandagen reiste jeg videre fra London til Nottingham. Det ble litt stress da det hadde versert rykter om at første øvelse skulle starte en time senere enn den egentlig skulle. Men jeg klarte å komme meg på plass i tide og hadde selvsagt lyst på en god start på NM. Men jeg fikk faktisk den bordtrekningen jeg minst ville ha. Det var bare en grunn til det. Direkte til venstre for meg satt Sondre Sagstuen. Sondre er en veldig hyggelig fyr, men et herk å spille mot ute av posisjon. Rett etter han satt Per Erik Løff som også er en veldig stødig fixed limit spiller. Men jeg kunne jo ikke legge meg ned å dø av den grunn!

Det gikk faktisk ganske bra fra starten. Jeg spilte relativt stramt og fikk brukbar respekt når jeg en sjelden gang involverte meg. Men ikke alle ga meg den respekten jeg hadde håpet på å oppnå ved å spille stramt. I en pott høynet jeg fra UTG med Q-Q og Sondre gikk direkte tredjeslaget. Jeg cappet med fjerdeslaget og potten var allerede brukbar. Floppen 3-6-8 var ganske uskyldig, men 7 og 9 på turn og river var litt skummelt. Jeg endte opp med å check-calle på river. Sondre viste opp Q-10 for straight. Sukk! Jeg forsto nå hvorfor jeg ikke pleier å spille fixed limit!

Etter denne potten fikk jeg faktisk bygget meg opp ganske bra og jeg gikk til første pause med dobbel startstack. Alt så bra ut, men det varte ikke lenge. Bordet vår ble splittet og jeg kom på bord med ikke mindre enn tre tidligere Norgesmestere. Best av disse, i alle fall i fixed limit, var nok Jan Erik Sørensen. Han var ganske short lenge, men tålmodig. Dessverre var ikke jeg like tålmodig. Jeg fikk for mange middels hender som ikke traff og jeg klarte ikke å få spillet til å sitte.

Ikke så lenge etter var jeg ute og jeg var ganske misfornøyd med egen prestasjon.

Det skulle ikke bli bedre i Omahaen. Jeg spilte helt sikkert min dårligste turnering i år, og kanskje den dårligste gjennom tidene. Ingenting fungerte, uvisst av hvilken årsak. Jeg klarte også å tape med K-Q-7-7 på floppen 9-7-7. Det var første gangen jeg tapte med fire like i en live turnering. Men jeg skal ikke på noen måte skylde på uflaks i turneringen. Jeg spilte rett og slett dårlig!

Neste turnering var Texas Hold'em heads up. Spill én mot én har vært en av mine styrker live. Feltet var knallsterkt og jeg så veldig frem til å spille. Min første kamp skulle jeg spille mot Andreas Hagen. Han var en av dem jeg minst ville møte. Han er en av dem som har like mye, eller kanskje til og med mer, liveerfaring som meg. Jeg hadde egentlig håpet på å møte en av de som spiller mye HU på nettet. Men den gang ei. Spillet mitt satt heller ikke i denne turneringen. Ikke bra! Spillet bølget ganske mye og vi spilte mye poker. Men jeg fikk aldri taket på kampen. Jeg var litt uheldig i en pott der jeg hadde J-10 og klarte å havne all-in på floppen 10-3-3 mot Hagens 10-7. Men dame på river gjorde at potten ble delt. Denne potten var på ca 60k, altså 75 prosent av alle chipsene i spill.

Ikke alt for lenge etter gikk jeg på langbløffen. Ikke lurt. Jeg hater å ryke på at jeg bløffer meg ut av turneringer. Men, men... Det er bedre å bløffe seg ut enn å syne seg ut med dårligst hånd.

Siste øvelse før hovedturneringen skulle vært HORSE. Jeg liker jo å spille litt av hvert av spill, så denne hadde jeg sett frem til. Det eneste minuset, hvis du kan kalle det for et minus, er at startfeltet er kruttbra. Innkjøp på 3000 pund og vanskelige spill må vel dele på skylden for det. Forhåndsfavorittene Jan Olav Sjåvik, Vegard Nygaard og regjerende Norgesmester Torstein Iversen var selvsagt på plass. Men det var også spillere med litt mindre erfaring fra HORSE med som Frode Fagerli, Morten Klein, Razz-kongen Sondre Sagstuen og Tore Lagerborg.

Jeg fikk en ganske dårlig start. Jeg hadde blant annet K-K mot A-A i hold'em. Det blir som oftest ikke billig. Ei heller her! Men jeg klarte å holde meg sånn noenlunde à jour selv i de dårlige tidene i starten. Jeg var aldri under 8k av de 10k chipsene vi startet med.

Etter mange timers spill var finalebordet klart. Selvsagt var de tre forhåndsfavorittene, Torstein, Vegard og Jan Olav der. Men også Jan Erik Sørensen, Marius Høgtun og rogalendingene Andreas Hagen og Thomas Middelthon var der. De to sistnevnte hadde ganske lite chips. Andreas Hagen ble også førstemann ut på en 8. plass.

Jeg var veldig heldig i en pott i stud hi/low. Det var i en ganske stor treveis pott mot Jan Erik og Torstein at jeg tidlig fikk flush. Sistekortet mitt i flushen var en sjuer. På de to siste klarte jeg å få to lave til slik at jeg klarte å slå Torstein sin allerede klare lavhånd. Griseflaks for meg og veldig uheldig for Torstein. Potten ble stor og Torstein ble short. Ikke lenge etterpå så var det slutt for Torstein som kanskje er den beste spilleren i Norge i HORSE. Det var i alle fall ingen tilfeldighet at han vant i fjor!

Thomas Middelthon, nybakt Norgesmester i Omaha Pot Limit, var neste mann ut. Etter å ha gått som en jojo opp og ned i perioder så røyk han i en stor studpott.

Jan Olav hadde fått en del juling i en pott mot Thomas ikke så lenge før, og han var ganske short etter dette. Han ble da også neste som måtte forlate oss.

Vi var nå fire igjen, og det var klart for boblespill. Det var dog ingenting som tydet på at noen ville sikre seg inn i pengene. Det ble en monsterpott i razz mellom de tre andre. Det gikk slag i slag, og blodbadet var et faktum. En pott på rundt 40k gikk til Vegard og Jan Erik ble kritisk short. Ikke lenge etter var det slutt for han også.

Alt så veldig bra ut for meg. Av 159k chips i spill hadde jeg nesten 100k. Grunnen til at det var 159k og ikke 160k var at turneringslederen hadde bestemt at en som meldte seg på etter en time bare skulle begynne med 9k. En litt merkelig bestemmelse etter min oppfatning, men sånn var det nå en gang.

Når vi ble tre spillere igjen så hadde Vegard minst chips. Men han fikk en mengde superhender og spilte aggressivt og bra. Det gikk ikke lenge før han fikk bygget seg opp til å være med i turneringen igjen. Marius sin stack gikk andre veien, og det gikk ikke alt for lang tid før han var ute.

Det var klart for heads-up mellom Vegard og meg. Jeg hadde mest chips, men Vegard var ikke langt bak. Og klokken var blitt så mye at vi så at vi ikke ble ferdige. Etter å ha spilt 20 minutter så bestemte vi oss for å fortsette senere - på et uvisst tidspunkt da begge skal spille NM main event senere i dag. Jeg hadde gått på et par smeller på slutten og Vegard hadde mest chips når vi sluttet av. Litt kjedelig etter at jeg hadde vært chipleader hele veien på finalebordet. Men det er veldig åpent. Han sluttet med 86.700 og jeg med 72.400 chips.

Jeg ser frem til den finalen! Men først skal det spilles Texas Hold'em no limit main event! Halve feltet startet i går, og i dag skal andre halvparten i ilden. Jeg gleder meg, og har stor tro på at jeg kan gjøre det bra her!