Andreas Høivold fra GUKPT i Newcastle – Dag 1

Tålmodighet er en dyd

Newcastle, 22. mai 2009

I går startet 5. runde av GUKPT her i Newcastle. Jeg har gode minner fra Newcastle når det gjelder poker. Og det til tross for at jeg aldri har spilt poker her! Men Sørlandsmesterskapet som ble arrangert i 2006 ble arrangert på båt mellom Kristiansand og Newcastle grunnet håpløse norske regler når det gjelder legalitet av pokerspill i Norge. Som kanskje noen vet så var Sørlandsmesterskapet på mange måter springbrettet inn til en pokerkarriere for min del. Ny suksess med kombinasjonen poker og Newcastle var altså planen denne gangen også!

Vanligvis så er det færre spillere på dag 1A enn 1B i disse turneringene, noe som for så vidt gjelder EPT-er også. Men denne gangen var det helt ekstremt! Bare 42 spillere stilte til start! Dette er det laveste antallet siden turneringsserien startet. Det ble ganske tidlig bestemt at spillet skulle stoppes hvis vi kom ned til 14 spillere. Dette av flere grunner, men viktigst at man skal unngå at det er bord med for få spillere. Med 11 spillere igjen vil man ha et 6-manns og et 5-manns bord. Det er under det som normalt er minimum for at spill skal fortsette i turneringer før man er i sluttfasen av turneringen. Dessuten så må det jo være noen spillere igjen til dag 2!

Noe annet som jeg med en gang la merke til var at nivået på spillerne var bra her. De aller fleste var habile spillere. De som blogger herfra påpekte også dette. Ingen hadde sett en spilledag i GUKPT med så lite verdi. Det var forresten to andre norske til start. Henning Granstad har spilt ganske mange av disse turneringene og er veldig godt kjent i England. Og også veldig respektert. Både for spill og oppførsel på og rundt bordene. Han andre kjente jeg ikke fra før, men hilste på ham senere på kvelden. Sture (Saxerud?) het han.

Jeg startet på et bord der jeg kun kjente godt til én av spillerne, Karl Mahrenholz. Han er svært habil og har veldig mye spill i seg. Han spiller veldig mange hender og er vanskelig å spille mot. Hadde han fått grønt lys hadde han kjørt over bordet! Men grønt lys skulle han ikke få...

I starten (blinder 25/50) så fikk jeg mye halvbra hender. Mange pocketpar og A-K en gang. A-K regner jeg som halvbra hånd tidlig i turneringen. Den øker veldig i verdi senere da man kan, og bør, spille den på en helt annen måte. Men bordet var veldig høyningsvillig, så når jeg ikke traff på parene mine så måtte jeg legge på høyninger. A-K traff jeg ikke med og måtte legge denne også.

I den ene potten jeg spilte så høynet jeg i sen posisjon med 3-3 til 125. Floppen kom 10-6-4 med to kløver. Jeg bød ut 175 og fikk syn. På turn kom en toer. For å holde potten liten så checket jeg her. Jeg trodde fortsatt jeg var best, men jeg visste jeg ikke ville få kast fra hender som jeg lå bak, og ei heller flushedrag. Han bak meg bød 550. Jeg likte ikke å syne her, men da jeg trodde jeg var best så synte klarte jeg ikke å kaste. På river kom en rød knekt. Jeg checket og han bak checket. Jeg hadde et visst håp om at jeg var best, men han viste opp J-8 i kløver. Mulig jeg kunne fått han av, men trolig tapte jeg minimum i denne potten med mindre jeg hadde kastet på turn når jeg faktisk var foran.

Det gikk ikke min vei. Vi hadde spilt en halv time av første level og jeg hadde bare 7.500 igjen av startstacken på 10.000. Ikke bra! Her måtte noe gjøres.

I min storeblind var det høyning til 150 fra en ganske aggressiv spiller. Karl synte og jeg hadde A-8. Jeg la på 100 chips ekstra og var med grunnet rabatten jeg fikk som storeblind. Floppen kom 9-8-4. Jeg og opprinnelig høyner checket og Karl bød ut 275. Jeg synte og sistemann kastet. Turn kom en sekser. Jeg checket og Karl bød 550. Jeg synte. På river kom en knekt. Jeg checket igjen og Karl bød 1100. Jeg trodde han ikke og synte igjen. Han banket i bordet og så jeg var best. Veldig greit å gjøre sånne syn. Da er ikke sjansen for at man blir bløffet lite stor neste gang.

Vi spilte på nivå 2 (50/100) da samme aggressive spiller høynet min storeblind til 250. Og igjen så synte Karl. Jeg hadde K-10 i spar og synte lett de 150 ekstra. Floppen kom A-Q-6 med to spar. Drømmeflopp! Jeg checket og han som høynet opprinnelig bød 375. Karl gikk til 1050. Jeg satt på rundt 9000. Her var det et par valg. Enten syne eller høyne. Syne er det tryggeste og minst risikable. Men det er en stor ulempe. Treffer jeg spar så får jeg normalt ikke betalt. Dessuten så kan jeg ved å høyne få kast, noe som heller ikke er å forakte. Jeg gikk derfor til 3.300 og sa klart i fra om at her hadde jeg krutt. Han første kastet veldig fort, og Karl lot som om han hadde en vanskelig avgjørelse. Han brukte et par minutter før han gikk all-in. Jeg visste selvsagt at jeg var bak, men jeg visste også at jeg hadde mange outs uansett hva han hadde. Jeg synte derfor ganske lett selv om Karl dekket meg. Han viste opp Q-Q for å ha floppet tress. Turn var en vakker kløver knekt. Nå måtte jeg bare unngå at det skulle bli par i bordet på river. Og det gjorde jeg. Spar 7 var enda en av mine outs! Litt unødvendig å bruke opp to gullkort i samme pott, men det fikk så være. Jeg var selvsagt superfornøyd med å ha doblet meg, og spilte nå på 19k.

Etter denne potten skulle det ikke gå like bra. Jeg fortsatt å få mange middels og små pocketpar. Flere enn jeg har hatt noen gang, faktisk. Men jeg traff ikke på et eneste et av dem.

Jeg gikk til pause etter to timer med 16.325 chips. Ikke galt, men jeg hadde jo tapt litt, så helt fornøyd var jeg ikke. Litt rart dette med når en er fornøyd eller ikke. Her har jeg en stack som jeg i 9 av 10 tilfeller ville vært veldig fornøyd med etter to timers spill. Men jeg liker jo aldri å tape chips, så derfor var jeg altså ikke helt fornøyd.

Etter pausen så skulle jeg fortsette å få mye halvhender. Men lave par uten treff er fortsatt slitsomme, og vanskelige å spille. Det er veldig hardt å ikke gi opp når en får mye motstand. Etter hvert så ble det slik at jeg nesten spilte dem på trass da jeg trodde at jeg måtte treffe en eller annen gang. Men nå er det jo en gang slik at om man har bommet på 15 par i floppen, så er ikke sjansen noe større for å treffe når man får det 16. paret.

På blinder 100/200 så høynet en ny spiller på bordet til 600. Det var kast rundt til meg i storeblind. Jeg hadde A-10 i hjerter og synte. Floppen kom A-10-3 med to ruter. Jeg checket og han bød 600. Jeg høynet til 1.600 og han synte. På turn kom en knekt. Et litt skummelt kort, men jeg bød ut 2.500. Han synte. På river kom en sort nier. Nå skulle jeg være litt ekstra lur og late som jeg ikke hadde noe særlig for å få han til å by. Ikke særlig smart av meg. Faktisk ganske dårlig når man tenker etter, men jeg er den første til å innrømme at jeg fortsatt gjør feil når jeg spiller! Han checket bak og viste opp K-K. Litt rar pott, men jeg vant den i alle fall.

Denne siste potten sikret også en liten chipøkning fra forrige pause. Jeg gikk til middagspause etter fire nivåer med 18.650 chips. Jeg var egentlig ganske fornøyd med tanke på spill og sjanser.

Etter pausen skulle jeg gjennom noe av det kjedeligste som finnes som pokerspiller. Jeg byttet bord først en gang til et bord hvor jeg satt i en halv time uten å spille en pott. Bordet virket kjempebra, men jeg var totalt kortdød. Dessuten hadde jeg bordets klart mest aggressive spiller til høyre for meg. Normalt vil en ha posisjon og sitte etter gode og aggressive spillere. Men av og til kan posisjon virke motsatt vei. Man får ikke åpnet pottene man normalt ville åpne. Eneste mulighet blir å rehøyne og da bør en ha noe i nærheten av en hånd i alle fall. Det hadde jeg ikke, og etter rundt 40 minutter på bordet ble dette bordet splittet.

Det mye bordet jeg kom til var ikke alt for galt. Det var et par spillere jeg kjente fra før her. Etter meg satt en veldig aggressiv spiller, Mahamed Muse, med kallenavn Mo. To etter han satt Steve Jelinek, en veldig stødig turneringsspiller. Direkte etter han satt Tim Flanders, en fast spiller i GUKPT, men en ikke alt for god en. Dog har han mye erfaring. Etter han satt en godt voksen inder, som skulle vise seg å spille ekstremt mange potter. Etter han igjen kom den aggressive spilleren fra mitt forrige bord. Mellom oss var det en Carlo som visstnok skulle være ganske tight i spillinga.

Men den totale mangelen på kort fortsatte. Jeg fikk tatt noen potter i sen posisjon med hender som K-6, Q-10 og 8-7. Men det kan vel ikke akkurat kalles krutthender.

I min lilleblind på blinder 200/400 (ante 25) var det syn fra Steve og inderen. Jeg hadde 6-3 i spar og ville være med for 300 ekstra. Floppen kom 8-6-4. I utgangspunktet en ok flopp, men med tre bak så var det ganske enkel check fra meg. Han bak checket og Steve bød ut 800. Kast fra inderen. Her kunne jeg fort være best, men jeg var selvsagt veldig usikker. Det endte opp med at jeg synte. Han bak kastet. På turn kom en treer. Jeg checket igjen. Steve bød ut 2.000. Normalt så skulle jeg være best her, men jeg hadde en ekkel følelse av at jeg var bak. Men jeg endte opp med å syne igjen. Før river kom så checket jeg blindt. Steve bød ut 3.000 på hjerter dame. Jeg har vel aldri vært så nære å kaste to par i en sånn situasjon før. Men etter å ha tenkt et par minutter og telt over potten så fant jeg ut av at jeg måtte syne. Han visste opp 6-6 for tress. Argh! Jeg er veldig usikker på synet mitt i bunn. Jeg bør nok kaste når jeg er så sikker på at jeg er slått. Men jeg klarte altså ikke det. Kanskje litt mer å jobbe med for meg her?

Ting skulle ikke bli bedre. Jeg vant ikke en pott før pausen etter 6 timers spill. Jeg var nede på stusselige 11.750 i chips og ting så ganske mørkt ut. Men jeg hadde selvsagt ingen planer om å gi opp. Men jeg måtte få litt antydninger av kort, og helst kombinert med treff i flopp! Jeg snakket med Henning i pausen. Han hadde omtrent samme stack og vi var begge klare for litt fyrverkeri etter pausen!

Rett etter pausen gikk vi ned til to bord. Vi var 18 spillere igjen. Ni spillere på bordet var det lenge siden vi hadde hatt. Jeg liker normalt litt færre spillere, men med liten stack så er det ok med fullt bord igjen.

Det var mye spill på bordet og etter en krig mellom de to spillerne til høyre for meg hadde han ene bare 250 chips igjen. 25 av disse gikk til ante, så når han gikk all-in med 225 chips så var ikke det nok til å skremme noen. Spesielt ikke med tanke på at blindene var 300/600. Jeg fikk to røde tiere! Jeg høynet til 2.000. Storeblind tenkte lenge før han kastet. Han som var all-in viste opp skarve 5-2 i spar. Men ingen undere for han og jeg vant potten og slo ut min første spiller. Litt trist at jeg bare vant 225 chips ekstra i forhold til en vanlig blindestjeling. Men jeg vant i alle fall en pott!

Allerede i hånden etter så skulle jeg igjen leke. Han før meg høynet til 1.600. Jeg fikk A-K og gikk like godt all-in da jeg bare hadde drøye 11k i stacken. Jeg ville ikke risikere å få syn fra en middels hånd og ikke treffe. Å ta potten der og da var greit for meg. Han andre tenkte ganske lenge før han viste 7-7 og kastet. Veldig greit for meg.

Vi var 15 spillere igjen og bare én til skulle ut før vi var ferdige for dagen.

Jeg var i godt humør etter å ha vunnet et par potter og spilte plutselig veldig mange hender, og litt fordi vi var 15 igjen og nå ville jo alle komme videre til dag 2. Endelig kunne Andreas spille Andreaspoker!

Jeg fikk A-5 i ruter i tidlig posisjon. En klar åpningshånd når jeg spiller gladpoker. Jeg gikk til 1.500 og Steve og storeblind synte. Floppen kom J-8-6 med to ruter. Jeg bød 2.800. Steve kastet og storeblind synte. Turn var drømmekortet ruter 7. Han checket igjen og jeg bød 3.500. Han synte. På en blank river så checket storeblind igjen. Jeg satt med drøye 7.000. Jeg ville virke litt svak og bød bare 6.000 av disse. Han synte ganske fort. Jippi! Endelig en godpott!

Like etterpå så slo Henning ut han som ble siste spilleren som skulle ut for dagen. Vi var ferdige like etter klokken 22, noe som ikke føltes så alt for galt. Jeg sluttet dagen på 31.325 chips og var kjempefornøyd! Også utrolig bra av Henning som klarte å gå til hele 45.200 på slutten!

Lederen etter dag 1A er Steve Jelinek med 61.275 chips. Nevnte Mahamad Muse endte med 47.500. Henning sin stack holdt til 3. plass.

Jeg avsluttet kvelden med å ta en vodka cranberry eller to med chipleaderen. I tillegg til å være en svært god spiller er han en fantastisk hyggelig kar. Henning skulle egentlig vært med, men dessverre så måtte han melde forfall grunnet hodepine. Men han kommer nok sterkere igjen senere!